Innføring i harmonilære og enkel improvisasjon

Bjørn Johansen

 

INTRODUKSJON

På litt oppfordring, men mest på eget initiativ har jeg tillatt meg å lage en liten innføring i harmonilære og enkel improvisasjon. Det er mange i bandet som gjerne vil lære litt improvisasjon, og så vidt jeg har skjønt, er det en del av oss blåsere som er usikre på hva de forskjellige besifringstegn i et soloparti egentlig betyr. Denne innføringen kan forhåpentligvis være ett     hjelpemiddel til å komme over det første hinderet. La meg med en gang understreke at jeg er en skarve amatør på området, men jeg har deltatt på noen kurs og satt meg litt inn i jazzteori. Disse sidene vil fokusere på det man kaller 2-5-1 progresjon, og som vil bli grundig belyst litt lenger nede.

La meg også understreke at man ikke kan lese seg til å bli en habil improvisatør. Man må lytte, om igjen og om igjen, til dem som har tråkket stiene opp for oss tidligere. Jazz er fortsatt en hørselsbetinget (aural) kunstform.

For å skape litt mer engasjement, og for å få litt tilbakemelding på i hvor stor grad dette har noe for seg, har jeg laget en del spørsmål som jeg håper flest mulig vil svare på. Svarene kan sendes direkte til min e-postadresse (bernies.tune@vikenfiber.no). (For dem som betrakter seg som videregående, kan spørsmål 12 og 13 være av interesse). Jeg lover full diskresjon!

Musikk-eksemplene finnes på mp3 filer som er plassert på aktuelle sider.

 

NB! VIKTIG INFO PÅ SISTE SIDE!

 

 

EKSEMPEL PÅ AKKORDSKJEMA

På den neste siden har jeg lagt inn et akkordskjema fra standardlåten ”Perdido” (Juan Tizol, 1943). Akkordene er for C instrumenter og er modifisert i den forstand at de er forenklet i forhold til de mange versjoner som låten kan ha. Skjemaet er linket til en lydfil. Tone-arten er Bb-dur for C instrumenter, C dur for Bb-instrumenter, og G dur for Eb instrumenter. Besifringstegnene som er valgt er vanlige, men vær klar over at det finnes flere tegn for samme akkord. C moll kan skrives som Cm7, Cmin, C- etc.

NB! Tonearten som på norsk kalles for B-dur (2 b) kalles i denne presentasjonen for Bb-dur.  

 

 

 

 

(Lydfil: perdido.mp3)

Legg merke til likheten mellom takt 1-8, takt 9-16, og takt 25-32. Den eneste forskjellen ligger i takt 8 hvor det er laget en såkalt turn-around (forberedelse til takt 9).

Perdido er en typisk 32 takters låt som har formen AABA (2 x 8 takter A, 8 takter B, 8 takter A). Den er valgt fordi a-delene inneholder flere sekvenser med akkord-kombinasjonen Cm7-F7-Bbmaj7.

Denne kombinasjonen er et eksempel på en 2-5-1 progresjon. Cm7 representer 2-tallet, F7 5-tallet og Bbmaj7 1-tallet.

2-5-1 progresjonen er av de viktigste byggestenene i vestlig musikk-harmoni, derfor bør man vite litt, eller helst mye, om den. Den forekommer i 2 versjoner, den dur-baserte og den moll-baserte. Det er kun dur-versjonen som omtales her. Som sagt, det skal bli klarere etter hvert.

B-delen (takt 17-24), også kalt ”stikket” eller ”bridge”, er bygget opp annerledes. Den inneholder akkorder som ikke har noe med Bb-dur å gjøre. Spranget mellom hver akkord er en kvart (oppover) eller en kvint (nedover).  Akkordene følger det man kaller kvint-eller kvartsirkelen. Bemerk for øvrig at grunntonen i 2-5-1 akkordene også følger denne sirkelen (C-F-Bb). Sprangene i sirkelen er behagelig for øret, og er hyppig brukt i jazz.

 

 

SKALAER OG AKKORDER

Jeg har en venn som spiller et blåse-instrument og som gjerne vil improvisere. Inntil for noen år siden mente han at akkorder og besifringstegn var noe som kun angikk rytmegruppa. Det er først i den senere tid han har måttet innrømme (litt motvillig!) at kjennskap til skalaer faktisk er nødvendig for å få frem de riktige tonene (hadde han vært Chet Baker kunne han klart seg uten).

Det er mange skalatyper som brukes i jazz: blues-skala, pentatonisk skala, vanlig dur-skala, melodisk moll, harmonisk moll, bebop skala, heltone-skala, halv-heltone-skala. Det som skiller en skala fra en annen, er intervallene mellom de forskjellige skala-tonene. Det er intervall-kombinasjonene som gir klangen til skalaen.

C blues skala ser slik ut: C, Eb, F, F#, G, Bb, C. Intervallene er altså: 3 halve, 1 hel, 1 halv, 1 halv, 3 halve, 1 hel.

Dur-skalaen har følgende intervaller: 1 hel, 1 hel, 1 halv, 1 hel, 1 hel, 1 hel, 1 halv.

Den mest brukte skalaen i jazzmusikk utgår fra en vanlig dur-skala, derfor er det kun den som omhandles her.  Jeg bruker C-dur som eksempel, men husk at det finnes 12 toner til sammen (7 hvite og 5 svarte tangenter på pianoet for hver oktav).

Sangene i en fakebook, og i Aebersold’s Play-Along hefter, karakteriseres av en enkelt melodilinje samt besifringstegn, f.eks G7.  Bak denne forkortelsen skjuler det seg en akkord, men ikke bare det, det finnes en tilhørende skala til G7.

En akkord består av minst 3 utvalgte toner fra en skala, vanligvis grunntonen (i dette tilfelle G)samt annenhver skalatone. En G7-akkord består av G, B (H),D og F. De tonene som ikke er tatt med er A,C og E (de kan tas med, men da har vi ikke lenger en ren G7 akkord). Pianister og gitarister kan få frem alle akkord-tonene (selv om de ofte bruker både flere og færre), bassister brukes som regel en note om gangen. Blåsere kan bare spille en og en tone, men når disse kommer etter hverandre får man frem en klang som representerer akkorden/skalaen.

De 7 skala-tonene til G7 (G,A,B,C,D,E,F) utgjør de hvite tangentene på et piano. De fleste vet at C dur er den eneste dur- skalaen som kun består av hvite tangenter. Der er altså en forbindelse mellom C dur-tonene og akkorden/skalaen G7. Denne sammenhengen er ganske enkel: spill tonene i C dur, men start og slutt på G, ikke på C. G er den femte tonen i en C dur-skala. D er den andre tonen i C dur. Hvis vi starter på D og kun spiller ”hvite” toner (D,E,F,G,A,B,C, D) får vi et annet klangbilde enn om vi begynner på G (eller C).

På samme måte kan man begynne (og slutte) på den andre tonen i f. eks. E dur (F#)., men bare spille tonene i E-dur. For å få frem akkordene i alle tonearter, må man altså kjenne akkordtonene i alle 12 skalaer, aller helst hele skalaen.

 

 

Her kommer de første spørsmålene:

SP. 1: Hvilken tone er den 5. i F#-dur?

SP. 2: I hvilken durtoneart er C den 6. tonen?

 

KIRKE-TONEARTER

Fordi det er 7 toner i en dur-skala, kan vi lage skalaer som begynner (og slutter) på  hver av disse tonene. Dermed får vi frem 7 forskjellige klanger (selv om vi hele tiden bare har med de hvite tonene i C dur å gjøre).  Variantene av C-dur (og alle andre dur-skalaer) kalles for kirke-tonearter (church modes).  (Lydfil: church_modes.mp3)

 

De 7 variantene av en dur-skala har fått litt spesielle navn. I note-eksempelet til venstre har jeg satt opp en oversikt over de 7 kirketone-skalaene som har tonene i C dur som utgangspunkt. I tabell 1 har jeg også satt opp de til-hørende akkord-tonene,  besifringstegn, og hva slags type akkord de representerer.

De to første taktene i hver linje inne-holder alle skala-tonene, den tredje takten inneholder akkord-tonene.

I denne presentasjonen er det særlig den doriske (2), den miksolydiske (5), og den joniske skalaen (1) som er av interesse. Skala/akkord 7 brukes også mye.

NB! Bb instrumenter må spille skalaene utfra D-dur,  Eb instrumenter fra G-dur dersom man vil følge lydfilen.

Modaljazz kjennetegnes ved bruk av kun en skala/akkord i flere takter , vanligvis minst 8. Det er særlig den doriske som har vært brukt til dette (Miles Davis’ ”So What” fra 1959-albumet Kind of Blue er typisk i så måte).

 

Tabell 1. Kirke-toneartene (se også note-eksemplet på forrige side) utgående fra C-dur    

Skala

Toner

Skala-navn

Akkordtoner

Besifring

Type

1

C,D,E,F,G,A,B,C

C jonisk

C,E,G,B

Cmaj7

Dur

2

D,E,F,G,A,B,C,D

D dorisk

D,F,A,C

Dm7

Moll

3

E,F,G,A,B,C,D,E

E frygisk

E,G,B,D

Em7

Moll

4

F,G,A,B,C,D, E,F

F lydisk

F,A,C,E

Fmaj7

Dur

5

   G,A,B,C,D, E,F,G

G miksolydisk

G,B,D,F

G7

Dominant

6

A,B,C,D,E,F,G,A

A aeolisk

A,C,E,G

Am7

Moll

7

B,C,D,E,F,G,A,B

B lokrisk

B,D,F,A

Bm7b5

Halv-forminsket

 

Kommentarer til tabellen:

1)     Merk at akkordtonene i disse eksemplene alltid er skalatone 1,3,5 og 7 (uthevet i skala 1)

2)     Merk at vi kan lage 2 dur-akkorder, 3 moll-akkorder, 1 septim-akkord og 1 halvforminsket akkord av de 7 tonene i C dur.

3)     Dominant-akkord er den nest viktigste etter grunn-treklangen. Den kan betraktes som en dur-akkord i dette eksemplet.

4)     En halvforminsket akkord er også en moll-akkord (se under)

5)     Akkorden til den lydiske skalen (den som begynner på den 4. tonen) kan også skrives som F,A,B,E for å få frem den spesielle klangen av en hevet 4. tone (#4)

 

HVA SKILLER DEN ENE AKKORD-TYPEN FRA DEN ANDRE?

I hver akkord er det særlig 2 toner som er viktig i den forstand at de definerer hvilken type akkord vi har med å gjøre. De 2 tonene er tone 3 (tersen) og tone 7 (septimen).  En ters kan være stor (2 hele tonetrinn over grunntonen) eller liten (1 ½ tonetrinn over grunntonen). De kalles ofte for M3 (major third) og m3 (minor third). En stor septim (M7) ligger ½         tone-trinn under neste grunntone (oktaven), mens en liten septim (m7) ligger 1 helt tonetrinn under oktaven.  I C dur vil E være stor ters, og B stor septim.

I tabell 2 har jeg satt opp en oversikt over de forskjellige akkordtypene som finnes i tabell 1. Utfra tabellen kan en se at det er kombinasjonen av store og små terser og septimer ( og 5. tone)som  definerer akkord-typene i tabell 1. Dette er grunnen til at jazzgitarister ofte spiller akkorder med kun 3 toner.  Det finnes andre akkord-typer enn dur, moll og dominant, og hvor andre toner enn 3. og 7. tone også er viktig. Dem får vi vente med.

 

 

 

Tabell 2. Akkord-type basert på ”verdien” av 3, 5, og 7. tone

 

Tone 3

Tone 7

Tone 5

Dur-akkord

Stor ters (M3)

Stor septim (M7)

Vanlig

Moll-akkord

Liten ters (m3)

Liten septim (m7)

Vanlig

Dominant-akkord

Stor ters (M3)

Liten septim (m7)

Vanlig

Halvforminsket

Liten ters (m3)

Liten septim (m7)

m5 (b5)

 

 

 

 

 

Kommentarer til tabell 2:

1.     Dominant-akkorder har ”spenninger” (tension) i seg. De er ustabile i den forstand at de gjerne vil ”tømme” seg i en påfølgende akkord. Dette skyldes intervallet mellom tersen og septimen. I en dominant-akkord er intervallet 3 hele toner, såkalt tritonus (eng. tritone). I sin tid ble det kalt for Djevelens intervall. Det var sågar forbudt å komponere musikk med tritonus-intervaller. Det er muligens grunnen til at dagens Heavy/Black  Metal musikk inneholder mye tritonus klanger.

2.     m3 kalles ofte for b3, betyr altså at 3. tone er senket med ½ trinn. Når C er grunntonen betyr b3 altså en Eb, b5 betyr en Gb(F#), og b7 betyr Bb.

3.     Dm7 er en moll-akkord fordi 3. tone (F)i den tilhørende skalaen (se tabell 1) er en liten ters, mens den 7. tonen (C) er en m7 (b7). C ligger et helt tonetrinn under oktaven D.

4.     Hvorfor er G7 en dominant-akkord? Riktig, fordi tersen B er stor mens septimen F er liten.

5.     En vanlig (naturlig eller perfekt) femte tone (kvinten) bidrar lite til klangfarven fordi den er en av overtonene til grunntonen. Når vi endrer den (b5 ) blir saken en annen. En halvforminsket akkord består av en liten ters (m3), en senket kvint (b5: flat five) og en liten septim (b7).

 

 

HVA HAR SÅ DETTE MED JAZZ Å GJØRE?

Som nevnt i Perdido-eksemplet består jazzlåter ofte av 4 seksjoner, hver på 8 takter. Seksjon 2 (takt 9-16) er som regel en gjentagelse av takt 1-8.  Mellomdelen ( Stikket eller Bridge) er helt forskjellig, mens den siste seksjonen (takt 25-32) er mer eller mindre identisk med de to første. Denne formen kalles for AABA. Det finnes andre former også, men AABA er den som forekommer hyppigst.

I hver seksjon på 8 takter finnes en akkord-progresjon (akkord-rekkefølge, ”the changes”).  Mens noter ikke må ha en bestemt rekkefølge, er det noe annet med akkorder. De er satt opp i en bestemt sammenheng (ellers vil det låte ganske grusomt). Selv om det finnes en god del forskjellige rekkefølger, er antallet likevel lite sammenlignet med antall melodi-linjer du kan putte i 8 takter. Dette kan ikke bety annet enn at det finnes låter som har samme akkordprogresjon ( i A-delen), men helt forskjellig melodilinje.  Gershwin-låten ”I Got Rhytm” har en akkord-progresjon som danner basis for haugevis av andre låter. Det er kanskje ikke så mange som vet at melodien til TV-serien ”Flintstones” er basert på ”I Got Rhytm”.  Stikket i ”I Got Rhytm” har samme akkord-progresjon som i ”Perdido” (4 forskjellige dominant-akkorder som følger kvartirkelen).

En av de hyppigst brukte akkordprogresjoner, 2-5-1 progresjonen, utgår fra kirketone-artene, mer spesifikt fra den doriske moll, den miksolydiske dominant og den joniske dur.

 

De som har glemt tabell 1, får den på nytt:

Tabell 1. Kirke-toneartene  utgående fra C-dur, rearrangert

Skala

Toner

Skala-navn

Akkordtoner

Besifring

Type

2

D,E,F,G,A,B,C,D

D dorisk

D,F,A,C

Dm7

Moll

5

   G,A,B,C,D, E,F,G

G miksolydisk

G,B,D,F

G7

Dominant

1

C,D,E,F,G,A,B,C

C jonisk

C,E,G,B

Cmaj7

Dur

3

E,F,G,A,B,C,D,E

E frygisk

E,G,B,D

Em7

Moll

4

F,G,A,B,C,D, E,F

F lydisk

F,A,C,E

Fmaj7

Dur

6

A,B,C,D,E,F,G,A

A aeolisk

A,C,E,G

Am7

Moll

7

B,C,D,E,F,G,A,B

B lokrisk

B,D,F,A

Bm7b5

Halv-forminsket

                                     

 

2-5-1 PROGRESJON

I jazz og annen vestlig musikk er det særlig akkordene som tilhører skala 2 (dorisk), skala 5 (miksolydisk) og skala 1 (jonisk) som brukes (uthevet i tabellen). I svært mange låter (inklusive Perdido) forekommer akkord 2, akkord 5 og akkord 1 etter hverandre. Det er dette man mener med  ”the changes”, altså hvordan en akkord glir over i en annen. I prinsippet behøver man ikke å kjenne melodien for å kunne improvisere, man improviserer da over akkord-skjemaet alene.

 De ovennevnte akkordene (fra skala 2, skala 5 og skala 1) danner derfor en 2-5-1 progresjon (av og til brukes romertallene II-V-I). I C-dur har vi altså Dm7, G7, og Cmaj. Plukk ut en hvilken som helst sang fra en fake book og sjekk for moro skyld de 4 siste taktene. Svært ofte avsluttes nemlig en låt med 2-5-1-1.

Det vrimler av 2-5-1 kombinasjoner i jazzlåter. ”Joy Spring” (Clifford Brown) for eksempel består nesten utelukkende av varianter på 2-5-1. MEN: det finnes mange snubletråder, en av dem er at 2-5-1 kombinasjonen forekommer i andre tonearter enn den som sangen går i.

Som nevnt ovenfor er ”Stikket”, eller ”Bridgen”  vanligvis de 8 taktene som utgjør takt 17-24 i en 32 takters låt. Hvis stikket inneholder en 2-5-1 kombinasjon, er disse ofte i en annen toneart enn hoved-tonearten. Det er også vanlig at de 4 første taktene i stikket inneholder en 2-5-1 progresjon som er forskjellig fra 2-5-1 progresjonen i de 4 siste taktene i stikket. ”All the things you are” (Jerome Kern) er et eksempel på dette. Hoved-tonearten går i Ab dur,men i stikket finner du G dur (4 første takter) og  E dur (siste halvdel).  

 

SP.  5: Hvilke akkorder inngår i en 2-5-1 progresjon i G dur?

Sp.  6: Hva er akkordtonene i disse 3 akkordene?

SP.  7: Hvilke akkorder inngår i en 2-5-1 progresjon i E dur?

Sp.  8: Hva er akkordtonene i disse 3 akkordene?

 

”Have You Met Miss Jones” (Rodgers) har en B-del som er litt av en utfordring. Sangen går i F dur, men i Stikket finner du Bb (1 takt), F# dur (2 takter), D dur (2 takter), F# dur (2 takter), F dur (1 takt). Det spesielle med denne B-delen er at spranget mellom akkordene er store terser, noe som var helt uvanlig da denne ble skrevet (1937). Det sies at ”Miss Jones” inspirerte John Coltrane til å lage ”Giant Steps” (som også har akkord-sprang i store terser).

”Blue Moon” er et annet eksempel hvor man lett snubler. Harmoniene er svært uskyldige og enkle, men i Stikket ligger en liten fallgrube. Hvis sangen spilles i F-dur, dukker det plutselig opp 2 takter i stikket (takt 21 og 22) med en 2-5-1 progresjon som går i Ab dur.- Kan man ikke improvisere i Ab-dur (eller ikke vet at disse to taktene går i Ab), sitter man altså i baret.

 

SP. 9: Hvilke akkorder inneholder en 2-5-1 progresjon i Ab dur, og hvilke 4 akkordtoner finnes i 5-akkorden?

 

B-deler (Stikket, Bridge), særlig de som står i harmonisk kontrast til resten, kan imidlertid være til stor hjelp under en improvisasjon. Det hender ikke rent sjelden at man kommer ut av tellingen og havner helt på bærtur. Hvis man klarer å gjenkjenne harmoniene i B-delen, og vet hvor mange takter den inneholder, er dette ofte nok til å bringe en på sporet igjen. Det gjelder om man selv improviserer, men også om man står og venter på tur.

Noen låter har AAB form, f. eks. ”Song for my father” (Horace Silver), og ”Night and Day” (Cole Porter). Her er det lett å komme ut av tellingen.

Disse eksemplene er ment å vise hvor viktig det er at improvisatøren vet hvilke akkorder han/hun har med å gjøre (hvis man da ikke er et naturtalent som Chet Baker).

Fordelen med å lære 2-5-1 progresjonen, er at man lærer mye mer enn de enkelte skalaer, man lærer hele fraser. Fraser i en 2-5-1 progresjon i C dur kan transponeres til de andre 11 toneartene. De gode jazzmusikerne har et lager av såkalte ”licks” som de henter frem i det øyeblikk de møter en 2-5-1 progresjon, og dem finnes det som sagt mange av i en og samme låt.

 

NB!  For ordens skyld gjøres oppmerksom på at det finnes en moll-variant av 2-5-1 progresjonen. 

Den er vanligvis ikke basert på kirketone-arter og vil ikke bli omtalt i denne omgang.

 

 

OPPSUMMERING AV 2-5-1 PROGRESJONEN (den dur-baserte)

-          Alle toner stammer fra samme moder-skala (la oss bruke Bb dur som eksempel )

-          Alle 7 varienter har samme fortegn (2 b’er for Bb dur)

-          Skala nr. 2 er den doriske, er en mollskala, og starter på C (husk b for E og b for B!)

-          Skala nr. 5 er den miksolydiske, er en dominant, og starter på F (tonen A er stor ters, tonen Eb septimen (m7)

-          Skala 1 er den joniske, er en dur-skala, og starter på Bb

-          Akkord 2: C,Eb,G,Bb

-          Akkord 5, F,A,C,Eb

-          Akkord 1, Bb,D,F,A

 

La oss nå se hvordan vi kan bruke 2-5-1 progresjonen som grunnlag for en enkel improvisasjon.

 

HVA ER IMPROVISASJON?

Søk på Google etter ordet improvisasjon, og få frem Wikipedias definisjon: gjøre noe uventet, ta ting på sparket (men også: lage noe provisorisk, og slik høres det jo ofte ut!) . Av artikkelen ser man at improvisasjon kan være nøye innstudert, det vil si man har trent på det. Improvisasjon kan sammenlignes med en litt, men ikke helt uforberedt tale. Taleren kjenner alle ordene, begynner å snakke og får etter hvert assosiasjoner som gjør at det blir en slags historie (ofte god, ofte dårlig, akkurat som i musikk).

Hvis man lærer seg en musikalsk frase (helst mange) over 2-5-1 progresjonen, kan det sammenlignes med å ha lært seg noen setninger som passer til en spesiell anledning.

Improvisasjon er altså ikke annet enn å lage en ny melodi på et eksisterende akkordskjema (i virkeligheten kan man gå utenom skjemaet, men det er for viderekommende).

Den ”nye” melodien er ikke helt ny, men består av tidligere innstuderte fraser som kombineres til en tilsynelatende originalkomposisjon. Det å hente opp gamle fraser er som regel en ubevisst prosess (man har ikke tid i kampens hete til å tenke over hvilken man skal bruke).

Hvordan lage en melodifrase på Cm7, F7, Bbmaj7 og resten av de 4 første taktene i Perdido?

Det kan gjøres på flere måter: enten ved å bruke

a)      Akkordtonene til de 3 akkordene

b)     Alle tonene i C-dur skalaen

c)      Alle  12 tonene

Vertikal improvisasjon betyr at det er store sprang mellom tonene. Spiller man kun akkordtoner (arpeggio) er det et eksempel på dette. Ved horisontal eller lineær improvisasjon ligger hver tone nær den foregående. En kombinasjon av vertikal og lineær improvisasjon foretrekkes av de fleste.

 

HVA SLAGS REGLER GJELDER?

I prinsippet er alt lov når det gjelder improvisasjon, men det er et gammelt utsagn (Charlie Parker?) som sier at man først skal kjenne reglene, og så kan man bryte dem.

a)     Akkordtonene bør komme på forslaget (downbeat)

b)     Så vidt mulig bør tone 7 i en akkord etterfølges av tone 3 i neste akkord, og omvendt (som nevnt tidligere er det disse to tonene som definerer akkordtypen).

c)      Man får en mykere overgang fra takt til takt dersom første tone i den nye takten ligger nær siste tone i den forrige.

d)     I akkord 2 (Cm7) er alle 7 toner like anvendelige. I akkord 5 (F7) bør tone 4 (Bb) unngås, den bør i alle fall ikke komme på slaget. I akkord 1 (Bbmaj7) bør tone 4 (Eb) unngås, den bør heller ikke komme på slaget hvis den likevel brukes.

e)      Hvis man kjenner moder-skalaen til 2-5-1 progresjonen, for eksempel B dur, men ikke husker akkordtonene til C#m7 (2 akkorden) eller  F#7 (5 akkorden), kan man komme helskinnet fra det ved å spille B dur skalaen over alle tre akkordene, men prøv å ta hensyn til punkt d).

 

Hvordan er melodien i Perdido laget?

Med noen få unntak kommer akkordtonene på slaget. Unntakene er i takt 7,15,19,23, og 31 (tone 6)

I F7 akkorden finnes ikke Bb, i BbMaj7 akkorden finnes ikke F.

Legg merke til takt 4 hvor det finnes ”fremmede” akkorder som  Em7 og A7. De er fremmede i den forstand at de ikke hører hjemme i C dur. Legg også merke til at meloditonene i Perdido hører hjemme i C dur selv om akkorden ikke gjør det (tone C i 4. takt).

I prinsippet kan man improvisere over C-dur skalaen i alle taktene i de 3 A delene, men det blir litt mer spennende om man får med seg de ”riktige” akkordtonene i takt 4.

 

Er det noen som har tenkt over hvor mange måter man kan kombinere 7 (8)toner på? Tabell 1 viser oss 7 måter, men det finnes et nærmest uendelig antall (spill skalaene i tabell 1 baklengs så har du 7 til). Stokk om på rekkefølgen (1,3,2,4,5,7,6,8, eller 1,3,5,7,8,6,4,2) og du skjønner hva jeg mener.

Det er ikke bare tonevalg, men pauser, rytmikk, aksentuering etc. som gjør at en melodi er forskjellig fra en annen selv om tonene i en frase kan være den samme. Hvem skulle tro at tonene i D dur-skalaen, spilt ovenfra og ned, kan danne en fin frase? I stykket  ”If I Loved You”  (fra Rodgers’ Carousel, finnes på Youtube med blant annet Mario Lanza) fordeles tonene i D dur over takt 3 og 4. (NB! akkordene i takt 3 og 4 er ikke bare i D dur).

 

EKSEMPLER PÅ IMPROVISASJON OVER PERDIDO (kun 4 første takter)  (Lydfil: perdido_1-8.mp3)

 

I de neste note-eksemplene  har jeg laget 8 forskjellige utgaver av de 4 første taktene, denne gang for Bb instrumenter (på de siste sidene finnes de samme eksemplene for C og Eb instrumenter).

De er i likhet med eksemplene ovenfor skrevet i programmet Band-in-a-Box som jeg sterkt anbefaler (fås på www.pgmusic.com).

I takt 5-8, 13-16 etc. er det meningen å gjenta frasen. På lydfilen spiller bare komp’et i disse taktene.

OBS! Takt 33-36 også på neste side!

 

 

Improvisasjonene er relativt enkle og er bare ment som en demo på hva man kan få ut av noen få toner.  Med noen unntak har jeg kun brukt tonene som hører med til de respektive skalaer. Dette kalles for ”inside playing” i motsetning til ”outside” hvor det gjøres utstrakt bruk av toner som ikke hører med til skalaen-/akkorden.

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer til de forskjellige frasene:

Frase 1: Ren oppramsing av akkordtoner med grunntone i 2-akkorden. Legg merke til hvordan B i takt 3 glir over i takt 4.

Frase 2: Komprimerte akkordtoner (8-deler) i de to første taktene.

Frase 3: Trioler og synkoper, litt pauser

Frase 4: Første tone ikke grunntone, men tersen

Frase 5: Starter på kvinten, mye pauser i de to første takter (”less is more”). Forsøk å spill en F i stedet for G i takt 3. F kan brukes fordi den ligger en halvtone under F# i neste takt og fordi den kommer etterslaget.

Frase 6: Hvileskjær i takt 2 og 4

Frase 7: Mer bruk av andre toner enn akkordtoner

Frase 8: Kombinasjon av stigende og synkende intervaller

Legg merke til hvordan akkordtonene kommer på slaget, og hvor riktig det høres ut når tone 7 (C) går over i tone 3 (B) fra takt 1 til takt 2 i frase 1 og 4. Legg også merke til hvor nær siste tone i en takt ligger første tone i neste takt. Man hopper altså til nærmeste tone i neste skala.

I en av de fire første frasene har jeg supplert akkordtonene med andre enn skala-toner . Da kommer mine siste spørsmål:

SP. 10: I hvilken linje og takt (av frase 1-4) forekommer andre toner enn akkordtonene?

SP. 11: I hvilken linje og takt (av frase 1-4) forekommer toner som ikke hører hjemme i den akkorden/skalaen?

SP. 12: Hvilken akkord/besifringstegn kunne vi ha satt i stedet for den som står der?

SP. 13: Hvilken tone (for Bb instrumenter) er det mest naturlig å starte takt 5 med i frase 8? (se melodiskjemaet side10)

 

VEIEN VIDERE

Den siste siden er et notefritt akkordskjema for Bb instrumenter. Skriv arket ut og prøv deg frem. Bruk gjerne noen av de 8 eksemplene til å fylle ut de resterende A-delene. Prøv deg gjerne på Stikket også, men husk at B-delen inneholder 4 forskjellige tonearter (2 takter A dur, 2 takter D dur, 2 takter G dur, 2 takter C dur).

 

SLUTT BEMERKNING

Under arbeidet har jeg brukt Biørn og Rolf som referanse-personer. De har kommet med verdifulle innspill som jeg takker så meget for.  Hvis denne innføringen faller i smak hos medlemmene, har jeg mer på lager!  Og husk følgende: Improvisasjonslære er en livstids-beskjeftigelse!

 

Oslo, 3. desember 2008

 

 

Skjema til selvutfylling (for Bb instrumenter)

 

 

 

 

 

Improvisasjonsfraser for C instrumenter

 

 

 

 

 

Improvisasjonsfraser for Eb instrumenter

 

Skjemaet fortsetter på neste side

 

 

 

VIKTIG INFO!

 

Gjelder kun faste medlemmer! Gjelder dessverre ikke deg, Biørn, heller ikke Geir.

 

Den som svarer riktig på alle spørsmål, vinner en flaske konjakk! Hvis flere svarer riktig, trekkes lodd.

 

Svarfrist:  Kl. 2359 10. Januar 2009

 

Eventuell premieutdeling: Seminaret uken før CD-innspilling.